Slurv med bærekraft på Oslo Børs

Tydelig rapportering styrker et selskaps troverdighet. Vår ferske analyse av 100 børsnoterte selskaper ga oppsiktsvekkende funn: Mange slurver med bærekraftsinformasjon.

Av Bente E. Engesland, administrerende direktør, BCW (Burson, Cohn & Wolfe) Kristian R. Andersen, partner, The Governance Group.

Foto av svaberg med plattform i bakgrunnen

Det er 31 år siden Gro Harlem Brundtland på vegne av FN definerte bærekraft, og det er 20 år siden Norsk Hydro som første selskap i verden lanserte sin miljørapport. Siden den gang har vi fått mange titalls initiativer for samfunnsansvar, der næringslivet bedyrer at miljø-, samfunns- og styringsmessige forhold skal følges opp aktivt. Selv med store løfter og lange årsrapporter er det ikke like lett å se hva som skjer i praksis. Vi ville derfor finne ut om de børsnoterte selskapene mener alvor.

Det er oppsiktsvekkende at mange børsnoterte selskaper slurver med å opplyse om faktorer regnskapsloven forplikter dem til.

The Governance Group og BCW (Burson Cohn & Wolfe) har systematisk vurdert de 100 største selskapene på Oslo Børs. Vi har saumfart selskapenes årsrapporter og nettsider for informasjon om hvordan de håndterer miljø-, samfunns- og styringsmessige forhold. Med fastsatte kriterier har vi vurdert hvor konsistent, målbar og tydelig bærekraftsinformasjonen er. For oss er det oppsiktsvekkende at mange børsnoterte selskaper slurver med å opplyse om faktorer regnskapsloven forplikter dem til – innen de «ikke-finansielle» størrelsene som samfunnsmessige forhold og miljø.

Bilde av bærekraftsrapport
BCW har sammen med analyse- og rådgivningsselskapet The Governance Group sett på hvordan de 100 største selskapene på Oslo Børs kommuniserer om bærekraft, klimarisiko og FNs bærekraftsmål.

Store selskaper leder an

Vi fant også store forskjeller mellom den beste og verste rapporteringen. Ikke overraskende scoret Equinor høyest, etterfulgt av sjømatbedriften Marine Harvest. Disse selskapene tar rapportering på alvor og har erkjent at investeringer i bærekraft er viktig for verdiskapningen. Equinor-sjef Eldar Sætre uttalte nylig: «17 kilo karbondioksid kommer ut av oppstrømsutslipp fra et fat med olje. Dette tallet er ikke bærekraftig.» Det må sies å være åpen selvkritikk fra et oljeselskap. Blant andre mindre aktører som kommuniserer konkret og tydelig om bærekraft finner vi også bedrifter som offshoreselskapet DOF og Borregaard.

Selskaper med statlig eierskap er generelt sett bedre på rapportering om bærekraft, og de store selskapene havner i gjennomsnitt høyere på listen enn de mindre.

Høyere direkteavkastning

Men vår statistikk viste også en annen interessant sammenheng: Jo høyere poengsum på bærekraftsinformasjon, jo høyere direkteavkastning.

For en investor er direkteavkastning et svært interessant nøkkeltall: Det sier noe om hvor mye penger selskapet faktisk betaler ut til aksjonærene. Et selskap som prioriterer kortsiktig profitt ved å unngå å investere i nyere maskiner med mindre energiforbruk, gode arbeidsforhold og kontrollprosesser for å avverge korrupsjon, vil kunne betale større utbytter på kort sikt, helt til disse unnlatelsene gir bedriften utfordringer i form av strengere reguleringer, krav eller bøter. Derfor er det overraskende at selskaper med gode bærekraftsrapporter faktisk også som hovedregel betaler bedre utbytter enn dem som ikke legger vekt på å forklare aksjonærene hvordan de jobber med eksempelvis klimautslipp. Hittil er samfunnets kostnader for eksempelvis klimautslipp ikke gjenspeilet i dagens avgiftsnivåer.

Et godt styrt selskap forstår at omverdenen vil vite hvordan miljøfaktorer eller korrupsjonsrisiko påvirker og håndteres av selskapet.

Vi skal ikke legge for mye vekt på de statistiske sammenhengene vi fant i denne gjennomgangen – vi så kun på siste rapporteringsår og det er riktignok 100, men heller ikke flere i utvalget. Likevel er det noen tydelige utfordringer: Når de fleste selskapene finner sine egne formater, struktur og kriterier for bærekraftsrapporteringen, blir det vanskelig å vite hvilke aktører som er gode, og om denne informasjonen avslører om selskapet er drevet godt. Med uklare krav i regnskapsloven og ulike initiativer for bærekraftsrapportering, er det vanskelig for investorer å ta den delen av årsrapporten med fortjent seriøsitet.

Men vi er nærmere at bærekraftsrapportering blir tildelt en «hardere» og helt reell verdi. Derfor hører ikke overfladiske betraktninger hjemme i en årsrapport. Et godt styrt selskap forstår at omverdenen vil vite hvordan miljøfaktorer eller korrupsjonsrisiko påvirker og håndteres av selskapet.

Tillit, troverdighet og lønnsomhet

Den triple bunnlinjen («profit, people and planet») ble ikke lansert for å pynte på selskapenes finansielle presentasjon, men for å demonstrere verdi. En troverdig, åpen og tydelig rapportering er en viktig del av bærekraftsstrategier. Den gir en ramme for å måle og monitorere innsatsen. Å vektlegge bærekraft kan bli noe av det mest strategisk viktige selskapene foretar seg.

Kronikk publisert i DN onsdag 17. okt 2018. Les saken her. (Betalingsmur)

Last ned hele rapporten «Bærekraft på børs»